Kan vi vite noe sikkert?

Empirismen hevder at alle ideer mennesket har, stammer fra sanseinntrykk. Fornuftens jobb er å ordne disse sansyeinntrykkene og lage sammenhenger mellom dem.

Empirismen er altså en teori, på hvordan mennesket opplever og ser verden. Og empiristene har jo rett. Sansene er det som gir oss mulighet til å se, føle, lukte, høre, smake, og sammen med sansene lager vi oss meninger og sannheter, hvertfall det vi mener er sannheter...

Alle mennesker har forskjellige sanser. Jeg mener at frukt er godt, mens andre synes det er dritekkelt. Jeg ser at et eple er rødt, men en såkalt fargeblind vil gjerne se at eple er gult. Hvordan kan jeg da si at jeg har rett? Hvordan vet jeg at eplet er rødt, dersom noen andre sier det er gult? Er det fordi at flesteparte av oss mennesker ser rødt, at det er riktig?

Et annet eksempel er hvordan vi vet at vi kommer til å våkne opp i morgen? Vi kan ikke vite sikkert at vi kommer til å våkne opp i morgen, vi kan ikke se fremover i tid, men siden vi alltid har våknet opp om morgenen, har vi ingen grunn til å tro at vi ikke kommer til å gjøre det, men vi kan vel ikke VITE det? Men selvom vi ikke vet at vi kommer til å våkne opp, gjør vi lekser og leser til prøver, fordi sannsynligheten sier at vi kommer til å våkne, men ikke sikkerheten..

Ved å gå rundt å tenke på slike ting, kan vi bli tullete i hode.
Tingen er at vi må lære oss å ha tillit til verden og samfunnet. Alle mennesker opplever forskjellige ting, på bakgrunn av sansene våre. Vi har som vist ovenfor forskjellige måter å oppfatte ting på, men sammen må vi lage en fornuft, slik at vi finner en sannhet for oss selv.

Hva er kjønn?

For de fleste av oss er dette et ganske klart og enkelt spørsmål. Jeg er jente, og du er gutt. Vi ser anderledes ut, tenker forskjellig, gjør forskjellige ting, og har forskjellige verdier. Eller er det slik?

Helt fra jeg var liten har jeg egentlig aldri tvilt på et slikt spørsmål, jeg viste at det fantes to forskjellige kjønn, som hadde ulike roller i hverdagen. Far gikk på jobb, og mor var hjemme og lagde middag. Og slik har det vel alltid vært. Samfunnet har laget to stereotyper for hvert av kjønnene. Damene skulle være hjemme med barn og stelle hjemmet, mens mennene var de som tjente penger, og var ute blant folk. Også biologiske forskjeller var med å underbygge disse typene. Menn har f.eks. annlegg for å utvikle større muskler enn damer, og var dermed bedre til å arbeide, mens damene er de som kan bære frem barn. Viss en dame før i tiden vært med å arbeidet i gruvene, hadde det blitt ståk. Så før var det liksom greit å skille på kjønnene, men dagens samfunn gjør det litt mer vrient....

Samfunnet har gått igjennom store forandringer, fra den tradisjonelle perioden, til den moderne vi har idag. I dag er det nemlig ikke lenger slik, at det bare er menn som arbeider og tjener penger. Damer arbeider som aldri før, og forsørger sine familier like bra som menn. Dette har igjen ført til at menn også må hjelpe til i heimen, med både husvask, klesvask, og oppdragelse av unger. Før i tiden var det ikke snakk om at en mann skulle være hjemme å ha pappapermisjon, mens i dag jobber de for at fedrene skal få 1/3 av barselspermisjonen.

Andre forskjeller, som yrke, begynner også å gli over hverandre. Vi har ikke lenger et så klart skille mellom "damejobber" og "mannejobber". Vi har menn som er frisører, og kvinner som er anleggsarbeidere, menn som jobber i barnehager, og kvinner som skrur på biler, menn som er hjemmeværende, og kvinner som jobber i politikken.

Som vi forstår er det ikke lenger klare skiller mellom kvinner og menn. Dagens samfunn arbeider for likestilling blant begge kjønn. Kanskje er det bare de biologiske forskjellene som skiller menn og kvinner fra hverandre?

Hvorfor er kristendommens symbol et kors, et brutalt henrettelsesinstrument brukt av romerske imperialister på slaver og forbrytere?

Korset er det fremste kristne symbolet og skal minne om korsfestelsen av Jesus. Det skal minne oss om at Jesus ofret seg selv for menneskeheten og dens synder, mens det tomme korset representerer seier og oppstandelse.
Korset og korsfesting er et uttrykk for skam og ergelighet. Det er altså mange flere negative betydninger, enn positive. Men hvorfor brukes da dette som et av de fremste symbolene i kristedommen?

Jeg mener at korset er svært vesentlig i kristedommen. Det skal på en måte få oss mennesker til å innse hvilken medmennesklighet og ofring Jesus gjorde for andre mennesker, trass smerten. Det uttrykker godhet fra Jesus sin side. Han var villig til å ofre seg selv, uegoistisk og med ydmykhet. Kanskje mente han at menneskene var for selvsentret og egoistiske?
Alt i alt tror jeg altså at Jesus sitt budskap om å følge han og være god mot hverandre, ligger bak korset. Det skal få oss til å tenke på andre enn oss selv.

På en annen side kan korset virke nedverdigende, slik som i imperialismen. Det var en grusom tid, der korsfestelsen ikke handlet om å ofre seg for andre, men andre som rent ondsinna hengte opp andre mennesker.

Hva vil si å være kristen?

Det finnes i dag ca 2 millioner kristne, som er spredt rundt om i hele verden. Vi har også flere ulike retninger innenfor kristedommen, derfor tror jeg at det finnes flere måter å være kristen på. Troen på Gud og Jesus er felles for alle kristne. En annen ting som er felles for de kristne rundt om i verden er Jsus sitt utsagn om; "Følg meg! og du skal elske din neste som deg selv". Dette vil jeg påståd er noen av samlepunktene som de kristne strekker seg etter. Men bortsett fra dette, lever de kristne rundt om i verden veldig forskjellig.

Noen kristne setter opp klare leveregler for hvordan de mener det er rett og leve livet sitt, som f.eks. å ikke nyte rusmidler, mens andre mener man ikke har behov for slike regler. Synet på Bibelen er også forskellig blant de kristne, bl.a. de 10 bud. Menneskene har følelser, fornuft, samvittighet o.l., men alle individ har forskjellige syn på hva som er fornuftig, som igjen styrer samvittighet og fornuft. På denne måten blir levemåten for de kristne veldig forskjellig! ingen er like!

Kan en bli gjenfødt som et dyr?

Spørsmålet om man kan bli gjenfødt som et dyr, henger sammen med læren eller sannheten om karma. Og når det gjelder karma heter det: "At ettersom du handler og opptrer, på samme måte blir du født".
Av dette kan vi forstå at man kan bli gjenfødt som alt levende på jorda. Så ja, i Buddhimsen kan man altså bli gjenfødt som et dyr. Og siden man kan bli gjenfødt som dyr, er det da dårlig karma og drepe dyr.

Hva er karma?

Definisjonen på karma er "handlinger som avgjør skjebnen i den neste tilværelsen".

I hinduismen og buddhismen er livet et kretsløp fra eksistens til eksistens. Man blir født-dør-og blir født igjen, og det som holder menneskene i dette kretsløpet er karma, handlingene, tankene,ordene og følelsene til mennesket. Religionen sier at: alt ettersom du handler og opptrer, på samme måte blir du født. Alle gjerningene en person gjør i løpet av livet sitt, avgjør hvilket liv du får neste gang; Den som handler godt, fødes god, den som handler vondt, fødes vond.

Men det går også ann å komme seg utav dette kretsløpet, å dø for alltid. Denne frelsen kan skje ved meditasjon eller askese, men mennesket kan bare oppnå befrielse ved å løserive seg fra alt begjær en måtte ha. Man må altså ikke prøve å strebe etter noe bedre eller gjøre noe bra, som bare angår en selv. Man skal "gi" sine gode handlinger til medmenneske.

Men hvordan vet menneske at det har oppnådd frelse eller om det fremdeles er i livets sirkel? Hvordan kan et menneske si om det har levd før eller ikke? Og hvordan kan menneskene vite om andre personer som har oppnådd frelse, viss de ikke er der?
Slike ting kan man gruble seg i hel på, og noen av spørsmålene skulle jeg likt og hatt en forklaring på. Men som andre religioner, er også hinduismen og buddhismen en tro man velger å legge sin lit til. Religioner er ikke et faktabasert emne, men et filosoferende, troende og følelsesladd tema. Alle mennesker har sin tro, og ingen kan si om noe er rett eller gale. Derfor velger jeg og ikke grubble for mye over disse spørsmålene, men det ville vært kjekt og hørt om noen andre mener de har et "svar"?

Hvorfor heter det islam og ikke muhammedanisme?

Koranen er Allahs ord, ikke Muhammeds lære. Derfor er det ingen muslimer som kaller Islam for muhammedanisme. Absolutt og konsekvent monoteisme er et kjennetegn på islam. De aviser totalt polyteisme og de kristne tankene om den treenighet og Jesusu som Guds sønn. Defor kan ikke Muhammad være en Gud, slik som Jesus er i Kristendommen. Jesus for oss er Guds sendebod - en del av Gud, mens Koranen og den muslimske troen legger stor vekt på at Muhammad bare er hans profet og et vanlig menneske.

Islam betyr underkastelse eller hengivelse. Som vi videre kan tolke som underkastelse av Allah, "den ene sanne Gud".

Så når vi leser og prøver å forstå muslimenes tro, er det forståelig om de reagerer dersom noen kaller religionen deres Muhammedanisme, ettersom Islam er av de mest og sterkeste monoteistiske religionene vi har. Noe som jeg mener burde respekteres. Likevel er det kanskje ikke like lett for alle å forstå at Muhammad ikke har noen guddommelige krefter eller karaktertrekk, da han omtales svært ofte sammen med Allah og har en stor betydning i muslimenes historie.

I trosvedkjenningen kommer muslimenes monoteistiske tro klart frem: "Det finnes ingen Gud utenom Allah, og Muhammad er hans profet".