mandag 29. september 2008

Hvorfor heter det islam og ikke muhammedanisme?

Koranen er Allahs ord, ikke Muhammeds lære. Derfor er det ingen muslimer som kaller Islam for muhammedanisme. Absolutt og konsekvent monoteisme er et kjennetegn på islam. De aviser totalt polyteisme og de kristne tankene om den treenighet og Jesusu som Guds sønn. Defor kan ikke Muhammad være en Gud, slik som Jesus er i Kristendommen. Jesus for oss er Guds sendebod - en del av Gud, mens Koranen og den muslimske troen legger stor vekt på at Muhammad bare er hans profet og et vanlig menneske.

Islam betyr underkastelse eller hengivelse. Som vi videre kan tolke som underkastelse av Allah, "den ene sanne Gud".

Så når vi leser og prøver å forstå muslimenes tro, er det forståelig om de reagerer dersom noen kaller religionen deres Muhammedanisme, ettersom Islam er av de mest og sterkeste monoteistiske religionene vi har. Noe som jeg mener burde respekteres. Likevel er det kanskje ikke like lett for alle å forstå at Muhammad ikke har noen guddommelige krefter eller karaktertrekk, da han omtales svært ofte sammen med Allah og har en stor betydning i muslimenes historie.

I trosvedkjenningen kommer muslimenes monoteistiske tro klart frem: "Det finnes ingen Gud utenom Allah, og Muhammad er hans profet".


Hvem har skrevet Koranen?

Muslimene har vel egentlig ikke noe sterk holdepunkt på hvem som har skrevet Koranen, det som egentlig betyr noe er at det er Allah selv som taler direkte fra Koranen til de troende.
Det heter at engelen Gabriel kom med oppenbaringen fra guden deres til Muhammad. Muhammad fortalte oppenbaringene videre til tilhengere og venner, som memorerte ordene, før de 20-30 år etter Muhammads død blei skrevet ned.

Men så er spørsmålet da, hvor troverdig kan egentlig Koranen være? Hvordan skal mennesker kunne huske ordrett hva Muhammad fortalte dem 20-30 år tidligere? Jeg tror ikke noen mennesker har evne eller hukommelse til å memorere så mange historier i 20-30 år ordrett, men hva vet vi da egentlig??. Likevel mener muslimene at Koranen er fullkommen, uten feil eller indre motsigelser. Koranen er også opprinnelig nedskriven på arabisk, derfor kan den ikke oversettes. Da regnes den ikke som Guds ord.

Koranen har til og med en betydning for språket. Det er Koranens gramatikk som legges til grunn for arabisk. Og dette var på en tid da skriftspråket ikke en gang var ferdig utviklet!
Det hele er egentlig ganske sprøtt for en 18 åring som har vokst opp med det norske skolesystemet, der bl.a. Knud Knudsen og Ivar Aasen var de som studerte norsk og lagde gramatikken.

Muslimene baserer livet sitt på Koranen. De har et helt annet forhold til religionen sin og Guden deres enn det vi har. De lever ut i fra Koranen og Sharia, og gjør de ikke det blir de ikke regnet som en muslim. Vi hører bl.a. om kvinner som blir steinet til døde viss de er utro, og at troverdigheten til en kvinne er en 1/4 av en manns! Hva skjedde med tilgivelse og likestilling? Betyr ikke hvert menneske - Guds skaperverk - like mye?

Er det fornuftig å følge noe som er skrevet for flere hundre år siden, også idag, eller burde til og med muslimene bli litt mer upp to date?

torsdag 11. september 2008

Gjør det noe forskjell om det du tror på, er religion eller ikke?

Religion er noe man tror på. Og på en måte ser jeg på det som en av de tingene man kan tro på her i verden. Jeg tror ikke det er mer rett og tro på religion enn å tro på noe annet. På seg selv for eksempel.

Jeg tror ikke at troen forandrer om du for eksempel havner i himmelen eller helvette etter døden. Viss en ikke-religiøs person mener han kan gjøre verden til en bedre plass å leve, er vel det en like bra tro og ambisjon som en religiøs person som mener akkurat det samme?

Tro handler om hvilken livsvei man velger å gå. Å tro på en religion innebærer ofte mye ansvar, man velger rette seg mot en Hellig Makt, mens å bare tro på noe, om det er på en bedre verden, på at melk er sundt osv, er en del av livet, men det forandrer ikke levemåten på samme måte.

Alle mennesker tror på noe, viss ikke, hva skal de da leve imot? Folk kan tro på at det er meningen at de skal være på jorden, men de trenger ikke å legge noe mere i det enn det, mens andre velger å tro på noe Større.

onsdag 10. september 2008

Hva er religion?

Det er 4 dager igjen av denne uken, og innen det skal jeg ha skrive 2 blogginnlegg, første om "hva er religion". Jeg har grublet og tenkt i over 1 uke på hvordan jeg skal klare å skrive ett innlegg om hva religion egentlig er, men jeg klarer ikke å komme på noen fantastisk flotte formuleringer om hva det kan være... Og uansett hvor lenge jeg grubbler, kommer jeg antageligvis ikke noe særlig lenger!

Meninger om hva religion egentlig er florerer rundt om i verden. Religion er nok ett av de mest omdiskuterte temaene i verden. Det som vi alle er enige om, er at religion er noe som svever utenfor den sansbare verden, noe vi må TRO på, og resten er opp til hvert enkelt individ.

Vi har utallige former for religioner. Vi har de som tror på Allah og de som tror på Buddah, andre tror på Gud og noen mener at det ikke finnes noen guder i det hele tatt. Mange mener også at fotball og sport er en religion. Og de som mener at det ikke finnes noen gud eller har noen tilhørighet innenfor emne, er nettopp kanskje de som omtaler fotball som en religion. Hva kommer det av?

Troen på en religion eller noe utenforstående, tror jeg innebærer sterke følelser fra en overbevisning. Så på en måte kan jeg forstå den som omtaler fotball som en religion. En som elsker fotball og mener Ole Gunnar Solskjær er verdens beste fotballspiller og kan gjøre underverker, er det veldig vanskelig å omvende. Og slik er det antagelig med sterkt troende religiøse mennesker også. De er sterkt overbevist om at det finnes en Gud, noe mer mellom himmel og jord enn vi tror, noe uforklarelig, men som likevel er der og gir de ett pluss i hverdagen.

Uenigheten og alle de forskjellige oppfatningene om religion er, er vanskelig å forstå og tolke. Jeg klarer i alle fall ikke forklare deg eller meg selv om hva religion egentlig er. Hvordan kan jeg vite at Gud finnes, men ikke Allah, eller motsatt?

Religionsspørsmålet er noe en hver må kjenne og føle på. Det er TROEN som avgjør.